Frogner historielags rehabiliteringspris for 2023 ble tildelt “Krypten” under Uranienborg kirke.
Prismottakere Bjørn Eriksen (i midten) og Jens Jørgen Lie (til høyre) – prisoverrekker Erik Collett til venstre. Foto: Azita Radpey.
Rehabiliteringsprisen for 2023 ble delt ut under en seremoni i Krypten under Uranienborg kirke tirsdag 19. september. Til stede var representanter for bydelsadministrasjonen og Frogner historielag, som har skapt denne prisen – pluss inviterte gjester.
Kryptprosjektet fra 2020 er utformet av arkitekt MNAL Einar Dahle ved Aina Dahle. Uranienborg menighetsråd har hatt rollen som byggherre med fullmakt fra kirkevergen. Fyrrom, kullkjeller og senere trafo har veket plass for sosiale møtesteder. Slik kunne antikvariske myndigheter, kirkeverge og biskop tillate at en listeført kirke fikk utnyttet sitt potensial og gi rom til menighetens aktiviteter og knytte kirken tettere til skole og til livet mellom to grønne lunger på Uranienborghøyden – til glede for hele bydelen. Uranienborg menighet har bekostet det hele og sørget for trappefri tilgjengelighet.
Universell utforming og det arkitektoniske grepet: Kirke, kor og krypt er bundet sammen i ett grep: En trappefri forbindelse fra kirkebakken i vest til Skovveien i øst, en etasje lavere. Inngangen til Krypten ligger i midtaksen; et svar på kirkens ytre symmetri. Kirken med sitt høyreiste tårn over vestinngangen er tradisjonell og symmetrisk etter en tysk anordning om hvordan protestantiske kirker skulle se ut den gangen. Uranienborg kirkes «fotavtrykk» er uforandret. Utvidelsen, de nye rommene, ligger under kirken og mellom kirkens grunnmur og granittmuren som i alle år har støttet og definert platået som kirken reiser seg fra. Rehabilitering gjennom gjenbruk og transformasjon er et faktum.
Sprekk i muren slipper lyset inn og gir flyt i planen. Inngangsrommet til Krypten er et langstrakt tekjøkken som inviterer til opphold og samvær. To toalettkjerner i betong bekrefter den symmetriske planen med grupperom SØR og NORD omsluttet av granittmuren. Utgraving og sikringsstøp av kirkens grunnmur ble gjort ovenfra i flere på-hverandre-følgende sekvenser, og muren på nær 2 meters tykkelse ble blottlagt underveis. To «skyteskår» i menneskestørrelse mot fortauet suppleres av overlys og sørger for lysblanding og blikk i bevegelsesretningen og bidrar til flyt i planen, en elliptisk bevegelse rundt det nye Amfiet under alterpartiet. Normalt bygger man ved å addere. Her er det subtrahert. Over det utgravde området er det støpt en betongplate som bæres av søyler foran granittmuren samt på sikringsstøpen og toalettkjernene. Materialene som er brukt uttrykker seg gjennom egenfarge og egen stofflighet. Her er betong, tegl, og kalkstein, slipt betong og sort linoleum på gulv, eik i dører og vinduer og eikrundstokker med knagger for yttertøy. Slik minnes vi skogen som en gang kronet Uranienborghøyden.
Arrangementet fant som nevnt sted i «Krypten» med ca. 30-40 fremmøtte. Prisen ble utdelt av bydelsutvalgets leder Jens Jørgen Lie og mottatt av Menighetsrådet ved leder Bjørn Eriksen. Det ble stor applaus, og arkitekten for Krypten, Aina Dahle, mottok mye ros for sitt arbeid. Krypten er blitt meget populær allerede, og det oppfordres til besøk og benyttelse for ulike møter og forsamlinger. Et nytt tilskudd for bydelen!
Krypten i Uranienborg kirke er dokumentert i arkitekt Aina Dahles bok «I stein og betong».
Gaute Brochmann i bokens første kapittel: «Da sa Gud: Det bli lys. Og det ble lys. Slik skapte Gud verden, og litt på samme måten gjorde Aina Dahle krypten under Uranienborg kirke til et hovedverk i moderne norsk arkitektur.» Brochmann avslutter sitt vel seks siders rosende kapittel med: «Alle kunne gravd seg ned i krypten og støpt nye vegger og tak. Aina Dahle slapp lyset inn i en død verden og gav den liv.»
Mag. art. i kunsthistorie Oddbjørn Sørmoen skriver i sitt kapittel bl.a.: «Kryptens vegger og tak er harde som stein og betong, men interiøret oppleves nesten poetisk og intimt, og gir varme og tillit». Og som en sluttreplikk: «Det er inntrykket av alle de små møtestedene rundt omkring i de mange lune og odde krokene som siter igjen. Rom for møter og samtaler mellom mennesker ...»
Arkitekturverner og arkitekturskribent Marte Storhaug Danbolt skriver bl.a.: «Under Uranienborg kirke har Aina Dahle funnet plass til et lite smykke av et forsamlingslokale i det som før var jord og fyllmasse. ... Det mest spesielle med dette prosjektet er at utenfra er det meste som før, gatene er de samme, støttemuren og kirken står, og likevel har det under kirken endelig materialisert seg et vakkert og poetisk lokale for kirkens menighet og konfirmanter.»
Tekst: Erik Collett / Bjørn Stendahl / Truls Aslaksby.
Om rehabiliteringsprisen
Frogner historielags rehabiliteringspris ble utdelt første gang i 2019 og er en årviss utmerkelse for forbilledlig rehabilitering innenfor Frogner bydel. Prisen kan tildeles hus, anlegg eller bygårder. Rehabiliteringen skal være til nytte og glede for både beboere/brukere og for omgivelsene.
Prisen utdeles i samarbeide med Frogner bydel som også har en representant i juryen.
Alle i bydelen kan nominere kandidater til prisen. Nominasjoner skal ledsages av en kortfattet begrunnelse på inntil 1 skriftlig A4-side samt illustrasjoner/fotos og/eller relevante henvisninger. Forslag kan sendes til juryens formann erik.collett@gmail.com eller ta kontakt på telf.nr. 905 24 484. Det prisbelønte stedet, gjenstanden eller huset får en plakett som skal monteres lett synlig mot et offentlig rom eller en gate.
Vedtekter for Frogner historielags rehabiliteringspris, vedtatt av styret i Frogner historielag, Oslo 08.06.2021.
1. Frogner historielags rehabiliteringspris utdeles til hus, anlegg eller bygårder for forbilledlig rehabilitering i Frogner bydel. Det utførte arbeidet skal fremheve husets, anleggets eller bygårdens estetiske og materielle kvaliteter, og ha en positiv innvirkning på strøket. Prisen kan også være en påskjønnelse av eksemplarisk vedlikehold eller en omfattende restaurering.
2. Prisen gis primært årlig, og de nominerte prosjektene skal ha vært ferdigstilt i løpet av de siste tre år før nominasjonen.
3. Det opprettes en kategori «hederlig omtale» for nominerte kandidater som har foretatt en forbilledlig rehabilitering av begrenset karakter. Det kan f.eks. være vindusutskiftning eller annen oppgradering av deler av et anlegg, som ikke oppfyller alle kriteriene for prisen.
4. En jury bestående av 5-7 personer skal innstille en verdig vinner som igjen skal godkjennes av historielagets styre. Bydelen skal være representert med én person i juryen. I tillegg kan en av bydelens velforeninger ha en representant i juryen. Denne representanten velges for ett år.
5. Alle kan nominere kandidater. Nominasjoner skal ledsages av en kortfattet begrunnelse på inntil en skriftlig A4-side, samt illustrasjoner/foto og/eller relevante henvisninger.
Forslag kan sendes til: post@frognerhistorielag.no, eller Frogner historielag, Tidemands gate 44, 0260 OSLO.
Det utarbeides en oversikt over alle nominerte kandidater og hvem som har nominert.
6. Prisen kunngjøres i årets siste utgave av «Kavringen», Frogner historielags tidsskrift, og på historielagets hjemmeside og facebook-side. Frogner bydel vil også kunngjøre prisen på sin offisielle facebook-side. Frist for nominasjoner er 31. mai. Prisen utdeles i samarbeid med Frogner bydelsadministrasjon, og vil bli delt ut på et arrangement i bydelen.
7. Det prisbelønte prosjektet vil få en plakett som monteres lett synlig mot offentlig rom eller gate.
Tidligere tildelinger:
Frogner historielags rehabiliteringspris for 2022 ble tildelt Sameiet Riddervolds gate 7–9
Beskrivelse av arbeidene.
I 2017 var tilstanden dårlig med ødelagt murpuss, løse utsmykkingsfigurer som truet sikkerheten, og råte i mange av vindusrammene.
Arbeidet som ble igangsatt ble meget omfattende. Ca.75 % av all puss måtte bankes ned. Mange stålbjelker over vinduene hadde rustskader som måtte håndteres. Dertil var takkonstruksjonen og karnappene i dårlig forfatning og ble skiftet ut med nye beslag av høy kvalitet (titanblikk) samt alle takrenner og nedløp.
Alle vinduer mot sør ble tatt ned og reparert på snekkerverksted, og dårlig trevirke ble fjernet og erstattet med friskt treverk. Teglsteinen ble vasket og all gammel maling fjernet. Ny puss ble lagt på, med uendrede profiler og figurer. Det ble brukt hydraulisk kalkmørtel, og all puss ble behandlet med Keim Silangrund før påføring av to lag 100 % diffusjonsåpen silikatmaling.
De fire balkongene i 2. og 3. etasje ble fullstendig rehabilitert både fra undersiden og oversiden, smijernsrekkverkene ble satt i stand og nye håndløpere ble laget.
Gården har en forhage langs fasadene, enkelt beplantet med en 180cm høy hekk som holdes pent klippet og bidrar til et godt helhetsinntrykk.
Juryens konklusjon
Riddervolds gate 7-9 har et høyt nivå på både kreativitet og utførelse. Alt rehabiliteringsarbeid er holdt innenfor gårdens autentisitet, slik at den i dag fremstår så likt det opprinnelige som mulig. Alle arbeider er gjort på en god faglig måte og sikrer god holdbarhet. Arbeidets kvalitet og varighet sparer en for unødige fremtidige vedlikeholdsutgifter. Særlig gjenbruken av de gamle vinduene bør oppmuntre andre til å gjøre det samme. Oftest kastes gamle vinduer og erstattes med nye, med vekslende hell.
Gården fremstår derfor som et forbilledlig eksempel for hvordan en typisk bygård på Frogner bør holdes i stand, til glede for beboerne og omgivelsene.
Frogner historielags Rehabiliteringspris for 2021:
Prisen gikk til Gartneriet på Bygdøy.
Gartneriområdet på Bygdøy Kongsgård var i 2019 ferdig rehabilitert og forvandlet fra å være gjengrodd og forlatt til en økologisk perle. Nå er gartneriet åpnet for publikum og benyttes til formidling av økologisk landbruk, stedets natur og kulturhistorie. Samtlige bygninger er restaurert og rehabilitert. Det samme er utearealene med spirende frukt- og grønnsakhager frukthager, veksthus og honningproduksjon, samt et universelt tilpasset nett av stier.
Juryen for Frogner historielags rehabiliteringspris har i år kommet opp med 6 flotte nominasjoner til prisen. Etter en grundig avstemming gikk prisen til Gartneriet på Bygdøy. Dette er tredje gang historielaget har gleden av å gjøre dette, og i år ble stedsvalget for utdelingen naturlig nok Gartneriet. Arrangementet startet med en omvisning ledet av gartneriets forvalter Marianne Leisner. Med hennes «grønne fingre» og nære forhold til stedet, ble dette en fin omvisning. Så samlet vi oss, 59 i tallet, i det frodige veksthuset for en gjennomgang av alle de nominerte prosjektene. Det var «Krypten» under Uranienborg kirke, bygården Riddervolds gate 7/9, den nygotiske villaen i Josefines gate 13, Uranienborg skole med sin oppussing, gjenreisningshuset på Norsk Folkemuseum og Gartneriet på Bygdøy.
Prisen for 2021 ble utdelt av Bydelsutvalgets nestleder Carl Henrik Bastiansen, og Jan Tore Sørsdal, forvalter på Kongsgården, tok imot prisen på vegne av Statsbygg, Kongsgården og Gartneriet under stor applaus. Vinneren får, som kjent, en flott plakett som monteres på et synlig sted for allmenheten. Arrangementet ble avsluttet med gode, sjarmerende Oslo-, Vika- og Bygdøy-viser fremført av Lasse Tømte. Gartneriet har mye å by på, ikke minst en åpen kafé. Kan anbefales!
Erik Collett
Bildet øverst på siden viser den rehabiliterte gartnerboligen fra 1850-tallet.
Under: Historielagets leder Erik Collett presenterer Frogner historielags rehabiliteringspris for et lydhørt publikum i gartneriets restaurerte drivhus.
Gartneriet, Kongsgården på Bygdøy, Norsk Folkemuseum
Historikk:
Gartneriet på Bygdø Kongsgård ble første gang etablert i forbindelse med byggingen av Oscarshall på 1850-tallet. Det var behov for planter både til lystslottet og for å utvikle området til en folkepark. Det ble bygget to drivhus og en bolig til gartneren. Bruken av området har endret seg flere ganger siden den gang. Etter at det hadde ligget brakk i en årrekke startet Statsbygg arbeidet med å tilrettelegge for fremtidig drift i 2015.
Tiltak:
Gartneriområdet på Bygdøy Kongsgård var i 2019 ferdig rehabilitert og forvandlet fra å være gjengrodd og forlatt til en økologisk perle. Nå er gartneriet åpnet for publikum og benyttes til formidling av økologisk landbruk, stedets natur og kulturhistorie. Samtlige bygninger er restaurert og rehabilitert. Det samme er utearealene med spirende frukt- og grønnsakhager frukthager, veksthus og honningproduksjon, samt et universelt tilpasset nett av stier.
Det tidligere fyrhuset er ombygget til kafé. Servicebygningen inneholder blant annet slyngerom for honningproduksjon. Gartnerboligen er blitt kontorer. Et nytt veksthus er oppført og garasjebygningen er tilrettelagt for foredling av gjødsel.
Begrunnelse:
Gartneriet har en spennende forhistorie, og er etter rehabiliteringen blitt et offentlig tilgjengelig sted for byens befolkning. I tillegg til å vise spor fra tidlige tider, har gartneriet tilpasset driften til moderne økologisk landbruk.
Frogner Kino gjenåpnet 26.oktober 2019 etter mange mørklagte år, og har og er igjen blitt den tradisjonsrike bydelskinoen som i mange tiår preget Oslos film-og kulturliv. Kinoperlen er tilbakeført til slik Frogner kino var på åpningsdagen i 1926. Bak dette ligger to års daglig arbeide med rehabilitering. Mange millioner kroner er investert, og det er brukt spesial-håndverkere, og materialer som de opprinnelige.
Det er filmskaper og ildsjel Jan Vardøen som er mannen bak dette dristige prosjektet. I 2017 kjøpte han Frogner kino for 15 millioner kroner. Han ville lage en liten tradisjonsrik bydelskino som også kunne bli et knutepunkt for filminteresserte i bydelen. Vardøen visste at lokalene aldri kom til å bli kino hvis ikke nettopp han gjorde det. I budrunden om kinoen ville konkurrentene bruke lokalene til andre formål.
Frogner Kino var i 1926 den første kinoen i det nystartede Oslo Kinematografer. Arkitekt Lars Backer fikk oppdraget med å innrede kinoen og han laget vestibylen og salen til en såkalt «atmosfærisk kino», der meningen var å gi publikum en illusjon av at man befant seg utendørs. Du går inn i salen, og befinner deg utendørs, under en stjernehimmelen, hvor scenen og filmlerretet er et italiensk landskap mellom antikke søyler. Salen er opprinnelig dekorert av Axel Revold, og på veggene er det relieffer av Per Krohg. Alt dette er tilbakeført slik det var.
Med de mange ombyggingen som var gjort av kinoen, i 1945,1956,1965 og på 1990-tallet var alt det gamle forsvunnet bak paneler og ”moderniseringer”, og i 2004 ble kinoen lagt ned og solgt av Oslo Kommune. Samtidig så byantikvaren verdien i bygningen. Kinosalen, vestibylen og selve gården ble i 2005 regulert til spesialområde for bevaring, og står på byantikvarens gule liste over bevaringsverdige bygg og anlegg.
Rehabiliteringen har vært omfattende og kostbar. Vardøen ønsket å føre lokalene tilbake til Lars Backers originale interiør. Han kunne valgt en billigere og mer lettvint løsning, men når beslutningen var tatt, var det ingen vei tilbake.
Jan Vardøen og kinosjef Tove Kampestuen har i denne prosessen jobbet tett med Fortidsminneforeningen, Byantikvaren, og Norsk Kulturminnefond.
Arbeidet startet i august 2017 og har tatt to år. Her er ”alt” gjort, ombygginger er revet, veggene er malt opp igjen slik de opprinnelig var, og Per Krohgs relieffer på veggene er kommet fram. De slitte kinostolene er erstattet av kopier av de gamle. Men siden kinoen også skulle fungere på moderne vis, er alt av ventilasjon lagt i jordkjeller, og ledninger og elektrisitet er skjult. Men vi er tilbake inn i Lars Backers illusjonistiske og atmosfæriske interiør. Til levende bilder og til en gjenåpnet orkestergrav, hvor man kan ha levende musikk.
Prosjektet har vært omsluttet av entusiasme fra folk i bydelen. Men det har vært motgang underveis, mest økonomisk. Samtidig har det kommet pengestøtte fra Fortidsminneforeningen, Sparebankstiftelsen, Bergesenstiftelsen, Kulturrådet, Oslo kommune, Eckboes legat og stiftelsen UNI. Men den største økonomiske satsningen kommer fra Jan Vardøen selv.
Repertoaret skal være et tilskudd til den allerede mangfoldig film-byen Oslo. Frogner kino skal vise gamle norske filmer fra Nasjonalbibliotekets arkiver, gamle filmperler, nye filmer, og barnefilm med aktiviteter for barna i helgene. Den er allerede blitt et nyskapende kinotilbud for folk på Frogner.
Oslo 19.04.2020
Wenche Lie Giæver